FORSIDEN ADD MEG FANPAGE BLOGLOVIN' TWITTER DESIGN

Vi har en del på agendaen i dag, så da ble det en rask, enkel middag. Men såå godt likevel! Kylling er det aller beste jeg vet. Hvis jeg fikk valget om å velge én ting å leve på resten av livet, hadde jeg ikke nølt med å velge kylling♥♥ Man kan jo lage alt med det!

- Oppskrift -

Isbergsalat
Ruccola
Paprika
Rødløk
Kylling (marinert i Sweet Honey)

Ha gjerne et dryss pinjekjerner over også.


Olivia sov i fire timer i dag, så fikk jeg tid til å planlegge reisen (på fredag!!) og stå litt på kjøkkenet.


Nå skal jeg sette jentungen i bilstolen og komme meg på Moa, så jeg rekker alt jeg skal. Ha en fin kveld, alle hjerter.

#hverdag #middag #oppskrift #salat #baby




I løpet av et svangerskap møter man flere utfordringer. Noen av de er enkle å snakke om, mens andre er tabubelagt og gir en følelse av skam. Der i blant morskjærlighet.
På sosiale medier florerer det bilder av gravidmager og tekster om hvor høyt det lille, halvferdige mennesket i magen er elsket og hvor godt mor allerede føler hun kjenner det.

I en sofakrok i Brusdalsvegen sitter en vordende mor og blar seg gjennom bilde etter bilde og skjemmer seg over at hun ikke har noen som helst slags følelser for den lille som vokser inni henne. Hun tør ikke si det til noen, for det er jo ikke vanlig.. Alle hun vet om har jo elsket barnet sitt fra den dagen testen viste positiv.

Jeg var den vordende moren, sammen med mange, mange andre. Vi lever i et samfunn hvor det er viktigere å ikke slå sprekker i fasaden, enn å snakke om det som faktisk plager oss. Det er ingen selvfølge at et barn i magen gir en momentant følelse av lykke og kjærlighet - tvert i mot. Den følelsen er konstruert og forventet, og kanskje akkurat derfor skuffer det mange når de ikke føler det slik.

Etter å ha holdt denne følelsen for meg selv alt for lenge, åpnet jeg meg for samboeren min. For meg var det den enkleste starten. Jeg ble etter hvert enig med meg selv om at dette var noe å ta opp med jordmoren min. «Det er helt normalt. Flertallet føler det slik.» fikk jeg til svar. Hææ? Har jeg gått rundt og følt meg så elendig for ingen grunn?

Etter det nølte jeg ikke med å fortelle noen om hvordan jeg følte det, og reaksjonene overrasket meg! Det som møtte meg var ærlige mennesker som innrømmet at de og hadde det slik, men valgte heller å gjemme seg bak de rosa instagram-skyene nettopp fordi de skammet seg.

Det er leit og galt at noe så normalt er tabu å snakke om. Jeg håper dette kan gi mot for noen til å dele de vonde tankene. Hvis vi bryter mønsteret, og begynner å snakke om det, kan vi kanskje hjelpe andre kvinner med å unngå fødselsdepresjoner og å selv lære å akseptere følelsen. Det er ikke noe rart med å ikke føle noe for et menneske man aldri har møtt.

For meg var det øyeblikkelig lykke og kjærlighet når jeg fikk Olivia på brystet mitt, men slik er det ikke for alle, og det er helt greit. Ta tiden til hjelp og bli kjent med det nye, lille mennesket du har skapt

#gravid #mamma #morskjærlighet #fødselsdepresjon #svangerskap #bakfasaden #mammablogg




- Nye favoritter -







Sunnmøre er ikke akkurat kjent for å ha det fineste sommerværet, så jeg har valgt å smake litt på høsten. E-l-s-k-e-r høstfarger og plaggene sesongen har å by på. Uten tvil min favoritt motesesong!

Hva er din favoritt motesesong?

#mote #høst #antrekk




Wow! Jeg er helt overveldet over responsen på forrige innlegg. Tusen hjertelig takk for alle meldinger, kommentarer, delinger og likes♥ Utrolig kjekt at så mange likte det. Håper min historie kan være til hjelp for de som trenger det.


Vil du følge en liten del av hverdagen min med dette herlige, lille mennesket? Snapchat og Instagram: Elikar

#baby #babyjente #hverdag #snap #snapchat #insta #instagram #mamma




 

Etter å ha tenkt mye, har jeg kommet frem til at jeg ønsker å dele min fødehistorie. Grunnen til dette er fordi det stort sett alltid er de utfordrende og tøffe fødeopplevelsene som blir delt. De som har hatt en tøff fødsel har større behov for å snakke om det.

Fra den dagen jeg gikk ut med at jeg var gravid, har jeg blitt fortalt skrekkhistorie på skrekkhistorie.. Joda, gleden til slutt er flott den, men det var sååå grusomt å være i fødsel. På grunn av dette gråt jeg meg selv i søvn flere netter fordi jeg gruet meg sånn til å føde. Det vet jeg at jeg ikke er alene om. Heldigvis, med hjelp av min gode kjæreste, klarte jeg å snu tankegangen til det positive - dette skulle bli en god opplevelse.

Hvorfor har det blitt sånn at man skal skremme alle gravide? Det finnes ikke en eneste grunn i verden som er god nok.. Så her er min fødehistorie. Håper den kan være til hjelp for noen der ute :)

 

 

Min fødehistorie

 

Torsdag 26. mars 2015, en uke før termin, tuslet jeg rundt i leiligheten med lette kynnere. Det er det helt normalt å ha mye av på slutten av svangerskapet og styrkegraden kan variere, så jeg tenkte ikke noe mye over det. Timene gikk uten at det ga seg. Jeg plukket opp telefonen og ringte sykehuset - fikk beskjed om å ta tiden mellom kynnerne, som viste seg å være svake rier, og ringe på igjen når jeg hadde fire stk. iløpet av 10 min. Etter å ha ryddet leiligheten, vasket badet, pakket det siste til fødebagen, dusjet, sminket meg, handlet, spist middag og ringt tre ganger ekstra til sykehuset, bestemte vi oss for å dra på en sjekk. Klokken var da 23 på kvelden og jeg hadde én cm. åpning, men ikke regelmessige rier. Det kom antageligvis til å skje noe iløpet av natten eller morgenen etter, så vi valgte å bli.

Stian og jeg fikk hver vår seng på det rommet jeg skulle føde, også fikk jeg smertestillende og en sovetablett for å samle krefter til det som snart ventet meg. Kl. halv syv våknet jeg med kraftige rier - fødselen var uten tvil i gang. Jeg beholdt roen og lå og ventet på at Stian skulle våkne. Vi tilkalte jordmor for å bli undersøkt, og hun prøvde også å ta fostervannet mitt uten hell. Etter det hoppet jeg i badekaret (haha dette hørtes koselig ut!). Riene var tette, og jeg hadde bare noen sekunders pause mellom hver. Badekaret gjorde det lettere å slappe av, og med min fantastiske samboer ved min side, jobbet og pustet jeg meg fint gjennom det. Etter nesten to timer i badekaret var det på tide å bli undersøkt igjen. Fem cm. åpning og jordmor klarte fortsatt ikke å ta fostervannet mitt, så da ba jeg om epidural.

Mens jeg ventet på legene, fikk jeg en oksygenmaske som skulle hjelpe meg å fokusere på å puste. Det tok ca. en halvtime før de som skulle sette epiduralen kom. Jeg satte meg på sengekanten, ble vasket på korsryggen med sprit..så kjente jeg at dette klarer jeg ikke. Jeg MÅTTE presse. «Neida, det går ikke såå fort. Prøv å sitt stille nå, så skal vi sette lokalbedøvelsen først.» Jeg tvang meg selv til å sitte i ro med hyppige pressrier. Tro meg, det var ikke lett! Lokalbedøvelsen ble satt, men etter det befalte jeg å bli undersøkt. Ni cm. åpning! Igjen ble det forsøkt å ta fostervannet, uten at noe kom ut. Måtte gudene vite hvor det hadde blitt av...

Jeg la meg til i sengen slik jeg ønsket å føde og ble sjekket igjen. Nå måtte de se til at ungen lå riktig til og var kommet langt nok ned. Det tok ikke mange minuttene før åpningen var 10 cm og både jentungen og jeg var klar. På dette tidspunktet kriblet det i hele kroppen og jeg var bare sååå klar for å få henne ut. Noen få pressrier senere var hun ute. 27. mars 2015, kl. 11.27 skrek jeg «JEG KLARTE DET» og verdens vakreste jente ble lagt på brystet mitt. 3345 gram og 49 cm. Helt perfekt♥ 

 

Tusen takk til Ålesund Sykehus for en fantastisk fødeopplevelse, og ikke minst for kjempe god hjelp dagene etter fødselen! Det er uten tvil den beste opplevelsen jeg har vært med på, og jeg gleder meg allerede til neste gang.

 

Lik og del gjerne :) #gravid #fødsel #føde #fødehistorie #mamma #baby #jente #babyjente #mammablogg




I skrivende øyeblikk sitter jeg og nyter en kopp latte og en croissant. Tidligere i dag har jeg vært en tur hos jordmor og gjort unna den siste babyshoppingen, så nå kan den lille bare komme. Skulle ønske jeg kunne si at jeg nyter permisjonstiden, men akkurat nå er jeg bare rastløs. Jakten på en hobby er i full gang! Foreløpig går det bare i å lese, se serier, prøve å sove, gå tur og slappe av...men det er vel det som er meningen med permisjonstiden før barnet kommer; Samle krefter. Ellers mottaes hobby- og serietips med glede! Nå skal jeg ta på meg solbrillene og komme meg ut og nyte solen før den forsvinnerHa en fin dag!




Endelig!! Velkommen tilbake Litt annerledes enn den eldre musikken deres, men jeg liker det.







I går kom Stian hjem med våren til meg. Koselig å ha det litt friskt inne når det regner sånn ute. Får skikkelig vårstemning av de og vil bare dra på meg denimjakken og lave, lette sko.. Blir like skuffet hver gang jeg ender opp med Stutterheim regnjakke eller en tykk kåpe. Haha. Ålesund ass.

Nå skal jeg komme meg opp av sofaen og spise kveldsmat med mamma og pappa. Ønsker dere alle en fin kveld!




I dag har jeg ikke gjort noe annet enn å sminke meg, vært hos jordmor og tatt livet med ro. Ah, fine tirsdag. Nå skal jeg drikke opp iskaffen min og komme meg på jobb. Vi har fått inn sååå mye fint i det siste. Regner med jeg ikke er den eneste som er lei av klesskapet sitt for tiden.. Kom innom og få litt hjelp da vel! Ha en fin dag videre

Hvor shopper du helst?




Fra nå av kan dere bare kalle oss Smoothiesparet. Beste investeringen!





ELISE FRANTZVÅG KARLSMOEN
Lidenskaper: Mote, musikk og min lille familie.

Lever det gode og travle liv med samboeren min og den lille jenta vår. Som mamma for første gang er det mye å lære. Her deler jeg erfaringer, biter av min hverdag og min interesse for mote ♥
Snap: Elikar

Kontakt/sponsor henvendelser : karlsmoen@hotmail.com

K A T E G O R I E R
bildeserie
blogg
blogganbefalinger
dypt
Ebay
Gravid
inspo
klesskapet
Mote
Musikk
Oppskrifter
video


A R K I V
Juli 2015
Mars 2015
Februar 2015
Desember 2014
November 2014
Juli 2014
Juni 2014
Mai 2014
April 2014
Mars 2014
September 2013

hits